Produserer solceller strøm om vinteren?
Ja, solceller produserer strøm om vinteren, men langt mindre enn om sommeren. For et sørvendt anlegg i Oslo-området kommer under fem prosent av årsproduksjonen i november, desember og januar til sammen. Fra februar tar det seg opp igjen, og mars til september gir rundt 80 prosent av det anlegget leverer i løpet av et helt år. Anlegget er ikke dimensjonert for vinteren, men for hele året.
Månedstallene: slik fordeler produksjonen seg
November 2026 · Kildene er kontrollert november 2026.
Basert på PVGIS-data, som bruker satellittmålinger av solinnstråling, produserer et sørvendt anlegg på 1 kWp i Oslo-området rundt 917 kWh i året ved 35 graders helning. Produksjonen fordeler seg svært ujevnt gjennom året:
Desember er den svakeste måneden med rundt 11 kWh per kWp, altså drøyt én prosent av årsproduksjonen. Mai og juni er sterkest med over 130 kWh hver. Forskjellen mellom den beste og den dårligste måneden er mer enn tidobbel.
For flate tak med øst/vest-rader, som er det vanligste på næringsbygg, er vinterandelen enda lavere. Ifølge solkart.no gir et 100 kWp øst/vest-anlegg i Sør-Odal bare 1,7 prosent av årsproduksjonen i november til februar. I Sunndal er tallet 1,3 prosent. NVE regner med 750 kWh per kWp for slike anlegg.
Tre ting som påvirker vinterproduksjonen
1. Færre soltimer og lavere solhøyde
Den viktigste grunnen til lav vinterproduksjon er rett og slett at dagene er korte og sola står lavt. I Oslo er sola over horisonten i under seks timer i desember, mot nesten nitten timer i juni. I Nord-Norge er det mørketid i de mørkeste ukene, uten noen produksjon i det hele tatt.
2. Snø på panelene
Snø som dekker panelene stopper produksjonen helt. Ifølge solkart.no kan snøtap utgjøre mellom 7 og 33 prosent av årsproduksjonen, avhengig av hvor i landet anlegget står. I Karasjok er snøtapet beregnet til over 30 prosent, mens det på kysten av Agder er under 5 prosent.
På skråtak med god helning sklir snøen som regel av seg selv etter kort tid, fordi panelene har en glatt overflate. På flate tak med lav tilt-vinkel kan snøen bli liggende lenger. Å fjerne snø manuelt anbefales ikke med mindre det er en del av en planlagt vedlikeholdsrutine, fordi risikoen for å skade panelene eller taktekkingen er reell.
3. Temperatur: kulde er faktisk en fordel
Solceller har en negativ temperaturkoeffisient. Det betyr at de virker bedre i kulde enn i varme. En solcelle som er testet under standardforhold ved 25 grader, yter typisk 0,3 til 0,4 prosent bedre for hver grad lufttemperaturen synker under 25. En klar vinterdag med sol og kuldegrader kan dermed gi høyere øyeblikkseffekt enn en varm sommerdag, selv om totalproduksjonen over måneden er langt lavere fordi dagene er kortere.
«Vi dimensjonerer aldri et anlegg etter desember. Vi dimensjonerer det etter hele året, og det er fra mars til september det meste av strømmen kommer. Vinteren er bunnpunktet, ikke målestokken.»
Vinterproduksjonen endrer ikke regnestykket
At vinteren gir lite, betyr ikke at anlegget er dårlig dimensjonert. Investeringen regnes over hele levetiden, og NVE legger til grunn 30 år. Over den perioden teller det samlede antallet kilowattimer, og der bidrar mars til september med det aller meste.
Dessuten er strømprisen ofte høyere om vinteren enn om sommeren, fordi etterspørselen er størst da. Den strømmen anlegget faktisk produserer i de lyse vinterdagene, kan derfor ha en høyere verdi per kilowattime enn sommerstrømmen. Det veier ikke opp for volumforskjellen, men det demper den.
Et batteri kan også flytte overskudd fra midt på dagen til timene uten sol. For næringsbygg som bruker strøm på kvelden og natten, gjør det at mer av solstrømmen brukes i bygget. Les mer om energilagring.
Slik gjør vi det i BlueTec
- Hele året i beregningen. Vi bruker stedlige innstrålingsdata for akkurat ditt tak og din plassering, med alle tolv månedene.
- Egenforbruk i fokus. Vi ser på timesverdiene og finner ut når bygget bruker strøm, også vinterstid.
- Ærlige tall. Vi oppgir forventet produksjon per måned, slik at du ser at vinteren gir lite, uten å skjule det.
- Egne montører. Ett kontaktpunkt og ingen mellomledd, fra befaring til overlevering.
Les mer om solceller, eller se anlegg vi har levert.
Om artikkelen
Artikkelen er skrevet av BlueTec, med Andreas Andersen, salgssjef, som fagkilde. BlueTec er eid av OBOS, og vi har over ti års erfaring med solenergi i Norge. Vi planlegger, bygger og drifter solcelleanlegg, batterier og elbillading. Vi tar hele løpet, fra prosjektering til installasjon til service. Les mer om oss.
Kilder
- PVGIS-data via stromkalk.no. Solcelleproduksjon i Norge, kWh per kWp og måned. stromkalk.no
- solkart.no. Kommunedata for solceller, inkludert månedlig produksjon og snøtap. solkart.no
- NVE. Metode og forutsetninger for beregning av kostnader for kraftproduksjon. September 2024. nve.no
Fagartikkel · November 2026
Produserer solceller strøm om vinteren?
Ja, solceller produserer strøm om vinteren, men langt mindre enn om sommeren. For et sørvendt anlegg i Oslo-området kommer under fem prosent av årsproduksjonen i november, desember og januar til sammen. Fra februar tar det seg opp igjen, og mars til september gir rundt 80 prosent av det anlegget leverer i løpet av et helt år. Anlegget er ikke dimensjonert for vinteren, men for hele året.
Månedstallene: slik fordeler produksjonen seg
Basert på PVGIS-data, som bruker satellittmålinger av solinnstråling, produserer et sørvendt anlegg på 1 kWp i Oslo-området rundt 917 kWh i året ved 35 graders helning. Produksjonen fordeler seg svært ujevnt gjennom året:
Desember er den svakeste måneden med rundt 11 kWh per kWp, altså drøyt én prosent av årsproduksjonen. Mai og juni er sterkest med over 130 kWh hver. Forskjellen mellom den beste og den dårligste måneden er mer enn tidobbel.
For flate tak med øst/vest-rader, som er det vanligste på næringsbygg, er vinterandelen enda lavere. Ifølge solkart.no gir et 100 kWp øst/vest-anlegg i Sør-Odal bare 1,7 prosent av årsproduksjonen i november til februar. I Sunndal er tallet 1,3 prosent. NVE regner med 750 kWh per kWp for slike anlegg.
Tre ting som påvirker vinterproduksjonen
1. Færre soltimer og lavere solhøyde
Den viktigste grunnen til lav vinterproduksjon er rett og slett at dagene er korte og sola står lavt. I Oslo er sola over horisonten i under seks timer i desember, mot nesten nitten timer i juni. I Nord-Norge er det mørketid i de mørkeste ukene, uten noen produksjon i det hele tatt.
2. Snø på panelene
Snø som dekker panelene stopper produksjonen helt. Ifølge solkart.no kan snøtap utgjøre mellom 7 og 33 prosent av årsproduksjonen, avhengig av hvor i landet anlegget står. I Karasjok er snøtapet beregnet til over 30 prosent, mens det på kysten av Agder er under 5 prosent.
På skråtak med god helning sklir snøen som regel av seg selv etter kort tid, fordi panelene har en glatt overflate. På flate tak med lav tilt-vinkel kan snøen bli liggende lenger. Å fjerne snø manuelt anbefales ikke med mindre det er en del av en planlagt vedlikeholdsrutine, fordi risikoen for å skade panelene eller taktekkingen er reell.
3. Temperatur: kulde er faktisk en fordel
Solceller har en negativ temperaturkoeffisient. Det betyr at de virker bedre i kulde enn i varme. En solcelle som er testet under standardforhold ved 25 grader, yter typisk 0,3 til 0,4 prosent bedre for hver grad lufttemperaturen synker under 25. En klar vinterdag med sol og kuldegrader kan dermed gi høyere øyeblikkseffekt enn en varm sommerdag, selv om totalproduksjonen over måneden er langt lavere fordi dagene er kortere.
«Vi dimensjonerer aldri et anlegg etter desember. Vi dimensjonerer det etter hele året, og det er fra mars til september det meste av strømmen kommer. Vinteren er bunnpunktet, ikke målestokken.»
Vinterproduksjonen endrer ikke regnestykket
At vinteren gir lite, betyr ikke at anlegget er dårlig dimensjonert. Investeringen regnes over hele levetiden, og NVE legger til grunn 30 år. Over den perioden teller det samlede antallet kilowattimer, og der bidrar mars til september med det aller meste.
Dessuten er strømprisen ofte høyere om vinteren enn om sommeren, fordi etterspørselen er størst da. Den strømmen anlegget faktisk produserer i de lyse vinterdagene, kan derfor ha en høyere verdi per kilowattime enn sommerstrømmen. Det veier ikke opp for volumforskjellen, men det demper den.
Et batteri kan også flytte overskudd fra midt på dagen til timene uten sol. For næringsbygg som bruker strøm på kvelden og natten, gjør det at mer av solstrømmen brukes i bygget. Les mer om energilagring.
Slik gjør vi det i BlueTec
- Hele året i beregningen. Vi bruker stedlige innstrålingsdata for akkurat ditt tak og din plassering, med alle tolv månedene.
- Egenforbruk i fokus. Vi ser på timesverdiene og finner ut når bygget bruker strøm, også vinterstid.
- Ærlige tall. Vi oppgir forventet produksjon per måned, slik at du ser at vinteren gir lite, uten å skjule det.
- Egne montører. Ett kontaktpunkt og ingen mellomledd, fra befaring til overlevering.
Les mer om solceller, eller se anlegg vi har levert.
Snakk med oss om solenergi
Book en gratis befaring, så får du et konkret regnestykke for ditt tak. Uten kostnad, uten forpliktelse.