Produksjon og drift på samme areal.
Norsk partner for Next2Sun.
Slik virker det
Panelene står oppreist som et gjerde, ikke skråstilt på bakken. Det er hele forskjellen: jorda under er fortsatt jord.
Rader som et gjerde
Minst ti meters avstand mellom radene. Panelradene beslaglegger rundt 5 prosent av bakkearealet, og over 90 prosent av arealet drives som før.
Øst og vest, ikke sør
Tosidige paneler som vender begge veier produserer mest morgen og kveld, når strømmen er dyrest. Et vanlig takanlegg topper midt på dagen.
Snø blir ikke liggende
En oppreist flate samler ikke snø slik et skråstilt panel gjør, og nedbør skyller den ren. Radene gir også le og en fysisk inndeling av arealet.
Hva det betyr for driften
Dette er en arealsak like mye som en elektrosak, og vi vil heller si for lite enn å love noe vi ikke har tall på.
Det som skiller vertikale paneler fra et bakkemontert solcellefelt, er at jorda under fortsatt er jord. Rader med ti meters avstand gir plass til maskinene, og arealet mellom radene drives videre som før.
Anlegg vi har bygget
Vi har ikke noe norsk solgjerde å vise fram ennå. Det vi har, er landbruksanlegg på tak, og det sier vi rett ut.
Hans Jacob Fossås
Slik går vi fram
Et anlegg på dyrket mark er like mye en arealsak som en elektrosak. Derfor bruker vi mest tid i starten.
- 1
Vi ser på arealet
Retning, helning, jordtype og hvordan du kjører i dag. Radene må ligge der maskinene allerede går, ikke motsatt.
- 2
Vi sjekker nettilknytningen
På gård er det som regel kapasiteten i nettet, ikke plassen på jordet, som setter grensen for hvor stort anlegget kan bli. Det avklarer vi før vi tegner.
- 3
Vi avklarer det formelle
Solkraft på dyrket mark berører både plan- og bygningsloven og jordloven. Hva som kreves, avhenger av kommunen og av arealet, og vi tar den avklaringen sammen med deg.
- 4
Regnestykket
Egen strøm, salg til nettet og eventuell støtte settes opp mot investeringen, med det arealet du faktisk kan bruke.
- 5
Montasje
Egne montører. Fundamentering avklares etter grunnforholdene på stedet.
- 6
Drift og overvåking
Vi følger produksjonen videre, og har service på anlegget.
Dette er alltid inkludert
Ingen stjerner, ingen tillegg i liten skrift. Dette følger med i alle leveranser.
- Befaring av arealet, kjøremønsteret og nettilknytningen
- Avklaring av hva plan- og bygningsloven og jordloven krever
- Prosjektering med beregnet årsproduksjon
- Søknad til netteier om tilbakemating
- Egne montører, ingen innleide lag
- Utført etter NEK 400, DSB-registrert som prosjekterende, utførende og kontrollerende
- Overvåking per streng og full FDV-dokumentasjon
- Service og oppfølging etter overlevering
Hva koster det?
Agri-PV prises per anlegg, ikke per kvadratmeter, og vi har ingen prisliste å vise til ennå.
Tre ting avgjør: grunnforholdene der stolpene skal stå, avstanden fram til tilknytningspunktet, og hvor stort areal du faktisk kan bruke etter at det formelle er avklart. Alle tre må ses på stedet.
Regnestykket for ditt jorde får du uten kostnad.
Spørsmål vi får ofte
Hvor mye produserer et solcelleanlegg i Norge?
På Østlandet gir et anlegg typisk 900–1100 kWh per kWp per år (kWp er anleggets toppeffekt). Et anlegg på 8 kWp produserer dermed rundt 7200–8800 kWh i året.
Hvem søker om nettilknytning og støtte?
Vi håndterer søknad om dobbelmating hos netteier som del av leveransen, og hjelper med Enova-søknader.
Hvor lenge varer anlegget?
Panelene har 25–30 års effektgaranti, og inverteren 10–15 års garanti. Selve anlegget har en levetid på 25–30 år eller mer.
Betaler jeg nettleie for strømmen jeg lager selv?
Nei. Nettleie betaler du bare for strømmen du kjøper fra nettet. Strømmen du produserer og bruker selv er din.
Hva skjer med panelene når de skal skiftes ut?
Vi er medlem av Renas og Grønt Punkt, har avtaler med sertifiserte gjenvinningsstasjoner, og miljøgebyret er alltid inkludert i leveransen.
Kan jorda di gjøre begge deler?
Book en gratis befaring, så vurderer vi areal, nettilknytning og økonomi sammen med deg. Uten kostnad, uten forpliktelse.
Book gratis befaring