Jorda kan produsere mer enn mat.
Store takflater, høyt forbruk og god plass: gården er et av de beste stedene å produsere egen strøm.
Derfor passer solceller på en gård
Gården har det de fleste bygg mangler samtidig: et stort tak uten skygge, et forbruk som går hele døgnet, og plass til mer enn taket.
Taket er allerede der
Låvetak og driftsbygninger er store, uskyggede flater med god helning. De trenger ingen ny grunn og ingen ny søknad om arealbruk.
Forbruket går hele døgnet
Melkerobot, ventilasjon, kjøling og korntørke bruker strøm jevnt, ikke bare på dagtid. Da brukes mer av det taket lager på gården i stedet for å selges ut.
Strøm når nettet faller ut
Med batteri holder de viktigste kursene i gang. På et husdyrbruk kan det være forskjellen på om ventilasjonen og melkeroboten står.
Taket først, så jorda
Rekkefølgen er nesten alltid den samme. Taket er billigst per kilowattime og krever minst avklaring. Jordet kommer etterpå, hvis det er aktuelt.
Med et solgjerde produserer jorda strøm mens den fortsatt dyrkes. Vertikale, tosidige panelrader står som gjerder med minst ti meters avstand, traktoren kjører mellom radene, og over 90 prosent av arealet drives som før.
Det er en større beslutning enn et takanlegg: den berører arealbruk, tilskudd og drift. Derfor tar vi den for seg.
Les om agri-PV og solgjerdeGårder som produserer
Anlegg vi har bygget på driftsbygninger og låvetak.
Hans Jacob Fossås
Alle prosjektene finner du på referanser-siden.
Slik går vi fram
Vi begynner i taket og i strømregningen din, ikke i katalogen. Du bestemmer først når du har et konkret regnestykke.
- 1
Gratis befaring
Vi ser på takflatene, tekkingen, bæringen og hovedtavla, og går gjennom strømforbruket ditt. Eldre driftsbygninger må vurderes for vekt og innfesting før noe bestilles.
- 2
Prosjektering
Vi tegner anlegget, beregner produksjonen mot forbruket ditt og setter opp et tilbud med pris og forventet årsproduksjon.
- 3
Søknader
Søknad til netteier om tilbakemating er inkludert. Krever bygget eller arealet noe mer, sier vi fra om det på befaringen.
- 4
Montasje
Egne montører, lagt til en tid på året som passer driften. Innhøsting og fjøsdrift stopper ikke for oss.
- 5
Idriftsettelse og overlevering
Anlegget settes i drift, du får overvåking og full FDV-dokumentasjon.
- 6
Drift videre
Vi følger anlegget med service og overvåking. Faller produksjonen, tar vi kontakt med deg, ikke omvendt.
Dette er alltid inkludert
Ingen stjerner, ingen tillegg i liten skrift. Dette følger med i alle leveranser.
- Befaring av takflater, tekking, bæring og hovedtavle
- Gjennomgang av strømforbruket på gården
- Prosjektering med beregnet årsproduksjon
- Søknad til netteier om tilbakemating
- Egne montører, ingen innleide lag
- Utført etter NEK 400, DSB-registrert som prosjekterende, utførende og kontrollerende
- Overvåking per streng og full FDV-dokumentasjon
- Service og oppfølging etter overlevering
Hva koster det?
Det kommer an på taket, ikke på en prisliste. Et regneeksempel, eks. mva. og før eventuell støtte:
Driftsbygning, 400 m² stålplatetak
70 prosent av flaten er brukbar. Det gir 140 paneler og 65 kWp, som produserer 59 000 til 72 000 kWh i året på Østlandet.
684 000 kr
82 000 kr i AC-tilkobling
Støtte til gårdsbruk
Enova-ordningen for bolig, 2 500 kroner per kW, gjelder ikke driftsbygning. Hvilke ordninger som gjelder for gårdsbruk, avklarer vi i prosjektet. Vi oppgir ikke et beløp her før ordningen er bekreftet.
AC-tilkoblingen er elektrikerarbeidet, tavla og tilkoblingen, anslagsvis 12 prosent, og avklares på befaringen. Prisen varierer med tekking, bæring, tilkomst og avstand til hovedtavle. Tallene er et utgangspunkt, ikke et tilbud.
Regn på ditt eget takSpørsmål vi får ofte
Betaler jeg nettleie for strømmen jeg lager selv?
Nei. Nettleie betaler du bare for strømmen du kjøper fra nettet. Strømmen du produserer og bruker selv er din.
Tåler taket mitt solceller?
Et skråtaksanlegg veier typisk 15–25 kg per kvadratmeter. De fleste norske tak er dimensjonert for langt mer. Vi vurderer alltid taket ved befaring.
Hvor mye produserer et solcelleanlegg i Norge?
På Østlandet gir et anlegg typisk 900–1100 kWh per kWp per år (kWp er anleggets toppeffekt). Et anlegg på 8 kWp produserer dermed rundt 7200–8800 kWh i året.
Hvem søker om nettilknytning og støtte?
Vi håndterer søknad om dobbelmating hos netteier som del av leveransen, og hjelper med Enova-søknader.
Får jeg strøm i huset når nettet faller ut?
Ja, med riktig oppsett. Batteriet må kobles slik at det kan kjøre uavhengig av nettet, og du velger hvilke kurser som skal holdes i gang. Alt kan sjelden gå på batteri samtidig, så vi prioriterer det som må virke: varme, kjøl, vann og lys, og på gårdsbruk gjerne fôring og ventilasjon.
Hvor lenge varer anlegget?
Panelene har 25–30 års effektgaranti, og inverteren 10–15 års garanti. Selve anlegget har en levetid på 25–30 år eller mer.
Har gården din et tak som kan jobbe mer?
Book en gratis befaring, så får du et konkret regnestykke for driftsbygningen din. Uten kostnad, uten forpliktelse.
Book gratis befaring