Plassen slik den er
Vi begynner med det du har: en parkeringsplass med oppmerkede felt. Ingen plasser rives, ingen flyttes. Carporten bygges over plassene, ikke i stedet for dem. Én plass er 2,5 meter bred og 5 meter dyp, og det er den også etterpå.
En solcellecarport er et tak av solcellemoduler over parkeringsplassene du allerede har. Bilene står under tak, plassene blir like mange som før, og taket lager strøm til bygget og til ladingen. Bla nedover, så bygges den opp foran deg, og så følger du strømmen fra taket til naboen.
Vi begynner med plassen du har, og legger på én ting om gangen, i samme rekkefølge som på tomta. Seks steg, så står den der. Modellen er tegnet i målestokk etter produsentens egne tegninger, så det du ser er det som bygges.
Nettleseren din fikk ikke startet 3D-visningen.
Teksten under forteller det samme, steg for steg.
Vi begynner med det du har: en parkeringsplass med oppmerkede felt. Ingen plasser rives, ingen flyttes. Carporten bygges over plassene, ikke i stedet for dem. Én plass er 2,5 meter bred og 5 meter dyp, og det er den også etterpå.
Fundamentet er stålskruer som skrus rett ned i grunnen, ett sett per søylefot. Ingen graving, ingen betong som skal herde, ingen sesong å vente på. Før montering prøvebelastes skruene på tomta, så bæreevnen er målt og ikke antatt.
Stålet reises på skruene og boltes sammen. Bena står 7,6 meter fra hverandre, ett par per tre plasser, og laveste kant av taket ligger 2,3 meter over asfalten. Alt stål er varmforsinket, slik at det tåler norsk vinter uten vedlikehold.
Hver modul er 2,28 ganger 1,13 meter og gir 610 watt. Det går rundt seks moduler per parkeringsplass, i fem rader. Helningen er 12 grader: nok til at vannet renner av, og lavt nok til at vinden får lite tak i konstruksjonen.
Mellom modulene ligger profiler i anodisert aluminium som fanger vannet og leder det til en renne. Rennen går videre ned gjennom søylen, så nedløpet ligger inne i stålet. Det er derfor bilene under står tørt, ikke bare i skygge.
Vekselretteren henger på en brakett i konstruksjonen, og kablene går inne i søylene ned til bakken. Ladepunktene monteres på de samme søylene. Strømmen produseres over bilen og brukes tre meter unna.
Én rekke ben langs den ene siden, og taket faller mot den andre. Den enkleste formen, for én rad med plasser.
Bena står i midten med armer ut til hver side, og taket faller innover mot midten der vannet samles. To rader plasser rygg mot rygg.
To rekker ben under ett sammenhengende tak med jevnt fall til én side. To rader plasser, størst tak per meter tomt.
Det første alle spør om er vinteren. Så vi begynner ikke der, men vi gjemmer den ikke heller. Her står carporten ferdig, og det eneste som endrer seg mens du blar, er været.
Fra mai til august står sola høyt og lenge, og taket gir mest. Godt over halvparten av årsproduksjonen kommer i disse fire månedene, og midt på dagen, når parkeringsplassen er fullest og bygget bruker mest. Bilene under står i skyggen.
Vannet renner av modulene, inn i profilene mellom dem og ned gjennom søylen. Bilene står tørt, og plassen under holder seg tørrere enn asfalten rundt. Regnet skyller samtidig støv av taket, så det holder seg rent uten at noen må opp.
Snøen legger seg på taket, og ved 12 grader glir den sent. Noen uker med snødekke gir lite strøm. Det er vinterens svakhet, og vi sier det rett ut. Men vinteren står for under en tidel av årsproduksjonen uansett, så tapet rammer den delen av året som gir minst.
To ting prosjekterer vi alltid inn: konstruksjonen dimensjoneres for snølasten der du er, og snøen må ha et sted å havne når den glir. Ingen av delene er tilvalg i Norge.
I november og desember gir taket lite. Da gjør carporten den andre jobben sin: LED-lys under taket gjør plassen trygg og synlig, og bilene står under tak når det sludder. Lyset bruker 25 til 100 watt per armatur og tåler støv og vann.
Hver parkeringsplass med tak blir et lite kraftverk på 3,5 til 4 kilowatt. Det er hele regnestykket: antall plasser, hvor i landet du er, og hva strømmen koster deg. Dra i spaken, så følger tallene med.
Fire plasser er den minste carporten som gir mening. Over 400 regner vi på det sammen med deg.
Regnestykket bruker 3,5 kWp per plass, som er produsentens eget tall for denne modellen, 841 kWh per kWp og år ved 12 graders helning fra PVGIS, 5 prosent tap til snødekke, og 1,07 kr/kWh, snittprisen i prisområde NO1 de siste tolv månedene, før nettleie. En elbil bruker rundt 2 kWh per 10 kilometer.
Dette er produksjon og verdi, ikke pris på anlegget. Pris avhenger av grunn, antall plasser og tilvalg, og bekreftes alltid ved gratis befaring.
Fire steg skiller sollyset fra strømregningen. Det siste steget er nytt fra 2026, og det er skrevet med parkeringsplasser i tankene.
Modulene lager likestrøm når lyset treffer dem. Mest midt på dagen, som også er når parkeringsplassen er fullest og bygget bruker mest. Det er derfor en carport passer så godt til kontor, handel og industri.
Vekselretteren gjør likestrøm til vekselstrøm som bygget kan bruke. Den henger i konstruksjonen, og vi overvåker produksjonen fra den, så du ser at alt virker uten å gå ut.
Strømmen går først til det som er nærmest: ladepunktene under taket og bygget ved siden av. Hver kilowattime som brukes her, slipper du å kjøpe med nettleie og avgifter. Det er den kilowattimen som er mest verdt.
Lager taket mer enn du bruker, kan overskuddet deles med andre virksomheter i samme næringsområde, inntil 5 MW, etter reglene som gjelder fra 1. januar 2026. Anlegget må stå på bebygd areal, og veilederen definerer det slik:
«Med bebygd areal menes alle bygninger, bygningsdeler og konstruksjoner over bakken, åpent overbygd areal og nødvendig areal for biloppstillingsplasser på tomten.»
Reguleringsmyndigheten for energi, veileder til forskrift om nettregulering og energimarkedet § 3-13
En carport i salgbar størrelse er et byggeprosjekt, ikke et produkt du bestiller. Det er fire ting som må være i orden, og alle fire er vårt ansvar, ikke ditt.
Konstruksjonen dimensjoneres for snølasten og vindlasten på tomta, ikke for et gjennomsnitt. Kysten og innlandet får ikke samme stål. Vi regner det per prosjekt, og vi sier fra hvis stedet krever forsterket utførelse.
Over 70 kvadratmeter krever byggesøknad med ansvarlig søker, prosjekterende og utførende. Det gjelder i praksis alle carporter over fire plasser. Vi tar rollene og søknaden, så du slipper å lære deg plan- og bygningsloven.
Geoskruene krever at vi vet hva som er under asfalten. En geoteknisk undersøkelse og prøvebelastning på tomta avgjør skruetype, lengde og antall. Er grunnen vanskelig, kombineres skruene med betong.
Stålet leveres i etapper som følger monteringen, og plassen tas rad for rad. Produsenten har gjort det på anlegg med 257 og 514 plasser uten å stenge parkeringen. Det er slik vi planlegger det her også.
Har du en parkeringsplass som kunne gjort mer? Book en gratis befaring, så regner vi på den.
Book gratis befaring