Kontorbygg med solceller på taket og på fasaden, carport med ladende biler og batteri utendørs ved inngangen, sett en tidlig morgen
For næring og eiendom

Energikostnader ned. Byggverdi opp.

Store tak er ubrukt kapital. Vi gjør dem om til produksjon, dokumentert i sanntid.

Økonomi

Hva anlegget gjør for driften

Et næringsbygg bruker mest strøm midt på dagen, som er nøyaktig når taket produserer mest. Det er derfor store, flate tak er den enkleste plassen å begynne.

  • Strømmen brukes der den lages

    Produksjonen treffer driftstiden, så det meste går rett inn i bygget i stedet for ut på nettet. Da er det innkjøpsprisen med nettleie og avgifter du sparer, ikke spotprisen du ville fått for å selge.

  • Effekttoppene kan kappes

    Nettleien for næring betales etter den høyeste effekttoppen din, ikke etter totalforbruket. Med batteri dekkes toppene, så de aldri blir så høye.

  • Tall til rapporteringen

    Anlegget måles per streng, og produksjonen kan hentes ut som dokumentasjon. Det er målte kilowattimer, ikke anslag.

Store batterier kan i tillegg få betalt for å stille kapasitet i fleksibilitets- og frekvensmarkedet. Det krever en viss størrelse og en avtale med en aggregator, og vi sier fra om anlegget deres er stort nok til at det er verdt å regne på.

Kort forklart

Tak, carport og batteri som ett anlegg

De tre delene løser hver sin oppgave, og de kan bygges hver for seg. Rekkefølgen avgjøres av hva bygget trenger først, ikke av hva som er størst.

Solcellene på taket og carporten over parkeringen, på samme bygg
Solcellene på taket og carporten over parkeringen, på samme bygg
  • Taket

    Den største flaten og den billigste kilowatt-timen. Ballastmontasje på flatt tak krever ingen gjennomføringer i tekkingen.

  • Carporten

    Produserer strøm og gir tak over parkeringen. Naturlig sted å sette ladepunktene, siden strømmen allerede er der.

  • Batteriet

    Flytter produksjonen til når den trengs, og kapper effekttoppene. Kan komme i etterkant, når vi ser hvordan forbruket faktisk ser ut.

Skal dere bare gjøre én ting først, er det taket. Solceller, solcellecarport og batteri er beskrevet hver for seg.

Referanser

Næringsbygg som leverer

Seks anlegg vi har bygget, med navn, sted og effekt. Klikk på et kort for tallene bak prosjektet.

Solcelleanlegg hos Hegdalringen 16

Hegdalringen 16

251 kWp

Larvik · Næring · 2023

Solcelleanlegg hos Hval sjokoladefabrikk

Hval sjokoladefabrikk

182 kWp

Sandefjord · Næring · 2023

Solcelleanlegg hos Nermo Hotell, bakkemontert

Nermo Hotell, bakkemontert

148,4 kWp

Øyer · Næring

Solcelleanlegg hos Brunvoll AS

Brunvoll AS

1632 kWp

Molde · Næring

Solcelleanlegg hos Intility Arena

Intility Arena

747 kWp
Se prosjektet

Oslo · Næring · 2025

Solcelleanlegg hos Handelshøyskolen BI

Handelshøyskolen BI

578,8 kWp

Oslo · Næring

Intility Arena

Intility Arena

Fotballstadion på Vålerenga i Oslo. Takene over tribunene produserer strøm hele veien rundt banen.

747,04 kWpinstallert effekt
1 288solcellemoduler
613 733 kWhberegnet i året
84,30 %ytelsesforhold

Vår rolle

Enny er totalentreprenør for solcelleleveransen. BlueTec har prosjektert, levert og montert anlegget, på samme måte som på Oen.

Slik løste vi taket

  • Anlegget er delt i åtte modulflater. Fire vender mot sørøst med 15 graders helning, fire mot nordvest med bare 5 grader.
  • Den ulike helningen er tilpasset takene og gir jevnere produksjon gjennom dagen enn om alt hadde vendt samme vei.
  • 1 288 moduler fra Phono Solar på 580 W, fordelt på fire vekselrettere.
Åpne 3D-modellen

Tallene er fra PV*SOL premium 2025, kjørt for anlegget.

Næringstak utnytter store, flate arealer
Næringstak utnytter store, flate arealer
Egne montører, hele året
Egne montører, hele året
Ballastmontasje under arbeid
Ballastmontasje under arbeid
Se alle prosjektene
Prosess

Slik går vi fram

Dere trenger ikke vite hva dere skal be om. Vi begynner i taket og i forbruket deres, og dere bestemmer først når det ligger et konkret regnestykke på bordet.

  1. 1

    Gratis befaring

    Vi ser på takflatene, tekkingen, tilkomsten og hovedtavla, og henter timesverdiene fra nettleiefakturaen deres. Da vet vi hva bygget tåler og hva det faktisk bruker.

  2. 2

    Prosjektering

    Vi tegner anlegget, beregner produksjonen mot forbruket og setter opp et tilbud med pris og forventet årsproduksjon.

  3. 3

    Søknader og avklaringer

    Søknad til netteier om å mate strøm tilbake er inkludert. Krever bygget søknad til kommunen eller avklaring med brannvesenet, tar vi den også.

  4. 4

    Montasje

    Egne montører gjør jobben, i dialog med driftsleder om adkomst, kran og hvilke dager bygget kan være i drift som normalt.

  5. 5

    Idriftsettelse og overlevering

    Anlegget settes i drift, dere får overvåking og full FDV-dokumentasjon.

  6. 6

    Drift videre

    Vi følger anlegget med service og overvåking. Faller produksjonen, tar vi kontakt med dere, ikke omvendt.

Omfang

Dette er alltid inkludert

Ingen stjerner, ingen tillegg i liten skrift. Dette følger med i alle leveranser.

  • Befaring av takflater, tekking, tilkomst og hovedtavle
  • Gjennomgang av timesforbruket og effekttoppene deres
  • Prosjektering med beregnet årsproduksjon
  • Søknad til netteier om tilbakemating
  • Egne montører, ingen innleide lag
  • Utført etter NEK 400, DSB-registrert som prosjekterende, utførende og kontrollerende
  • Overvåking per streng og full FDV-dokumentasjon
  • Service og oppfølging etter overlevering
Pris

Hva koster det?

Det kommer an på taket, ikke på en prisliste. Et regneeksempel, eks. mva:

Næringsbygg, 1000 m² flatt tak

Halve flaten er brukbar når radene skal ha avstand. Det gir 185 paneler og 120 kWp, som produserer 96 000 til 114 000 kWh i året.

746 000 kr

90 000 kr i AC-tilkobling

Hva som flytter prisen

Tekking og innfesting, tilkomst og kranbehov, avstand til hovedtavle, og om taket må forsterkes. Et enkelt, stort tak koster mindre per kilowatt enn et lite og oppdelt.

AC-tilkoblingen er elektrikerarbeidet, tavla og tilkoblingen, anslagsvis 12 prosent av anlegget, og avklares på befaringen. Tallene er et utgangspunkt, ikke et tilbud. Enova-satsene for bolig gjelder ikke næringsbygg.

Regn på deres eget tak
Svar

Spørsmål vi får ofte

Hvordan fordeles strømmen mellom leietakerne?

Det avhenger av hvordan bygget måles i dag. Har hver leietaker sin egen måler, går solstrømmen først til fellesmåleren, og gevinsten havner i felleskostnadene. Skal den fordeles på leietakerne i stedet, må det avtales, og det finnes ordninger for deling av lokalt produsert strøm som kan brukes. Vi går gjennom målerstrukturen på befaringen og sier hva som er mulig i akkurat ditt bygg, før dere tar det opp med leietakerne.

Hva skjer hvis taket skal rehabiliteres?

Anlegget demonteres og monteres opp igjen. Det er en kjent operasjon, ikke et tap: modulene tåler å tas ned, og festene byttes hvis tekkingen endres. Skal taket uansett skiftes de nærmeste årene, er vårt råd å ta det først og legge solcellene på et tak med full levetid igjen. Sier du fra om planene på befaringen, dimensjonerer vi festene etter det taket som faktisk skal ligge der.

Hva sier forsikringen om solceller på taket?

Et fastmontert solcelleanlegg regnes normalt som en del av bygget og dekkes av bygningsforsikringen, men selskapene stiller egne krav, og du må melde fra om anlegget. Vi leverer FDV-dokumentasjon, samsvarserklæring og bilder fra monteringen, som er det forsikringsselskapet ber om. Sjekk vilkårene dine før montering, og ta kontakt hvis selskapet ber om noe vi ikke har levert.

Hva skjer med anlegget hvis bygget selges?

Anlegget følger bygget. Det er fastmontert og en del av eiendommen, så det går over til ny eier sammen med resten. Garantier på moduler og vekselrettere følger anlegget, ikke personen som kjøpte det, og en serviceavtale hos oss kan overføres. For en kjøper er dokumentert produksjon og et oppdatert energimerke noe som teller positivt, ikke en heftelse.

Betaler jeg nettleie for strømmen jeg lager selv?

Nei. Nettleie betaler du bare for strømmen du kjøper fra nettet. Strømmen du produserer og bruker selv er din.

Hvem søker om nettilknytning og støtte?

Vi håndterer søknad om dobbelmating hos netteier som del av leveransen, og hjelper med Enova-søknader.

Hva om anlegget ikke har nok kapasitet?

Det er den vanligste flaskehalsen, og den vi ser på først. Ofte holder det å fordele effekten som allerede finnes, med lastbalansering: laderne deler på kapasiteten i stedet for å kreve full effekt samtidig. Er det ikke nok, søker vi netteier om økt kapasitet som del av leveransen.

Kan dere overta et anlegg fra en annen leverandør?

Ja. Vi overtar drift, service og ferdigstillelse av anlegg fra andre leverandører, også der leverandøren har gått konkurs.

Flere spørsmål og svar

Hva kan taket deres spare dere for?

Book en gratis befaring, så får dere et konkret regnestykke for bygget, med produksjonstall vi kan stå for.

Book gratis befaring