Taket kan kutte fellesutgiftene.
Solstrøm eid av borettslaget, delt mellom beboerne.
Derfor passer solceller for borettslag
Et borettslag har det de fleste andre mangler: en stor takflate, et jevnt fellesforbruk under den, og en organisasjon som kan eie anlegget samlet.
Lavere fellesutgifter
Fellesanlegg, garasjer, heis og varmesentral bruker strøm hele døgnet, hele året. Den strømmen produseres nå på taket over dem i stedet for å kjøpes inn.
Ett anlegg, én leverandør
Solceller, batteri og ladeplasser planlegges sammen og bygges av egne montører. Styret har ett kontaktpunkt, ikke tre leverandører som peker på hverandre.
Dokumentasjon som blir stående
Anlegget har 25 til 30 års levetid, og FDV-dokumentasjonen leveres i Boligmappa. Neste styre finner den der.
Hva delingsordningen betyr
Uten den er anlegget bare et fellesanlegg. Med den kan strømmen taket lager også komme den enkelte leiligheten til gode.
Borettslaget eier anlegget. Strømmen dekker først fellesforbruket. Det som blir til overs, kan fordeles på andelseierne innenfor samme eiendom, i stedet for å selges ut på nettet til spotpris. Fordelingen settes opp i målerstrukturen, og den avklares mot netteier før anlegget bygges.
Hvor mye det utgjør for den enkelte, avhenger av hvor stort fellesforbruket er i forhold til taket. Det regner vi ut på befaringen, og det er det tallet styret trenger for å legge saken fram.
Borettslag med anlegg fra oss
Tre anlegg i drift, og ett nettopp ferdigstilt. Klikk på et kort for tallene bak prosjektet.
OBOS bygger sitt første plusshus med leiligheter på Ammerud i Oslo. Vi står for solcelleanlegget på taket.
Ferdig montertOen, Ammerud
OBOS bygger et nullutslippsbygg på Ammerud i Oslo. Taket er en hel ring, og hele ringen skal produsere strøm. Solcelleanlegget er ferdig montert, og beboerne flytter inn sommeren 2027.
Anlegg som allerede produserer
Høviktunet Boligsameie
Himstadplassen Borettslag
Helgesensgate 82/84
Ferdig montert
Oen, Ammerud
OBOS bygger et nullutslippsbygg på Ammerud i Oslo. Taket er en hel ring, og hele ringen skal produsere strøm. Solcelleanlegget er ferdig montert, og beboerne flytter inn sommeren 2027.
Illustrasjon av Oen slik bygget skal stå ferdig i 2027.
Vår rolle
BlueTec er totalunderentreprenør på Oen. Vi prosjekterer, leverer og monterer hele solcelleanlegget og takriggen, frem til ferdig anlegg. Enny har solcelleleveransen mot OBOS.
Slik løste vi taket
- Takflaten er delt i 38 segmenter som vender ulike veier rundt ringen. Anlegget produserer derfor jevnere gjennom dagen enn et vanlig takanlegg, som topper midt på dagen.
- Riggen er åpen i topp og bunn, med to centimeter luft mellom panelene, slik at regn og smeltevann fordeler seg i stedet for å samle seg.
- Antall innfestinger gjennom tettesjiktet er holdt nede, og riggen er dimensjonert for både vekt ned og vindoppløft på en fritt eksponert ring.
- Varmekabler i ytterkant håndterer snøsmelting, med sluk i inner- og ytterkant.
- Det meste av montasjen skjedde på bakkenivå, og seksjonene ble løftet ferdige opp på taket. Det ga kortere tid i høyden for montørene.
Om bygget
- 133 leiligheter i fire til fem etasjer rundt et grønt gårdsrom
- Nullutslippsbygg med passivhusskall og energiklasse A
- Byggherre OBOS, totalentreprenør Veidekke, arkitekt Code Arkitektur
Status
- April 2025Byggestart på Ammerud
- 2026Solcelleanlegget ferdig montert
- Sommeren 2027Beboerne flytter inn
Effekt og beregnet produksjon er de samme tallene Enny oppgir offentlig for anlegget.
BlueTec er eid av OBOS.
Slik går vi fram
Et borettslag bestemmer i fellesskap, og det tar tid. Derfor er de første stegene laget for å gi styret noe konkret å legge fram, ikke for å få en underskrift raskt.
- 1
Gratis befaring
Vi ser på takflatene, tekkingen, hovedtavla og fellesforbruket deres. Da vet vi hva taket tåler og hva bygget faktisk bruker.
- 2
Regnestykket til styret
Dere får produksjonstall, pris, forventet besparelse på fellesutgiftene og hva delingsordningen betyr for den enkelte. Skrevet så det kan legges fram for naboene.
- 3
Generalforsamlingen
Vi blir med og svarer på spørsmål hvis dere vil, eller vi holder oss unna. Dere bestemmer. Tilbudet står uansett.
- 4
Søknader og støtte
Søknad til netteier om tilbakemating er inkludert, og vi hjelper styret med Enova-søknaden.
- 5
Montasje
Egne montører, i dialog med styret om adkomst, kran, parkering og hvilke dager det er støy.
- 6
Drift videre
Overvåking, service og dokumentasjon i Boligmappa. Faller produksjonen, tar vi kontakt med styret, ikke omvendt.
Dette er alltid inkludert
Ingen stjerner, ingen tillegg i liten skrift. Dette følger med i alle leveranser.
- Befaring av takflater, tekking, tilkomst og hovedtavle
- Gjennomgang av fellesforbruket deres
- Prosjektering med beregnet årsproduksjon
- Underlag styret kan legge fram for generalforsamlingen
- Søknad til netteier om tilbakemating
- Hjelp med Enova-søknaden
- Egne montører, ingen innleide lag
- Utført etter NEK 400, DSB-registrert som prosjekterende, utførende og kontrollerende
- Overvåking per streng og FDV-dokumentasjon i Boligmappa
- Service og oppfølging etter overlevering
Hva koster det?
Det kommer an på taket, ikke på en prisliste. Et regneeksempel, eks. mva. og før støtte:
Blokk, 600 m² flatt tak
Halve flaten er brukbar når radene skal ha avstand. Det gir 111 paneler og 72 kWp, som produserer 58 000 til 69 000 kWh i året.
462 000 kr
55 000 kr i AC-tilkobling
Enova
Her finnes ingen fast sats. Enova dekker inntil 25 prosent, men søknadene rangeres mot hverandre, og pengene går til dem som når opp innenfor budsjettet.
Ordningen gjelder heller ikke solceller alene. Den er for helhetlige energitiltak som sammen løfter energimerket, der solcellene er ett av flere. Vi hjelper styret med søknaden, og sier fra hvis vi mener dere ikke når opp.
AC-tilkoblingen er elektrikerarbeidet, tavla og tilkoblingen, anslagsvis 12 prosent, og avklares på befaringen. Tallene er et utgangspunkt, ikke et tilbud. Regnet med samme satser som kalkulatoren.
Regn på deres eget takSpørsmål vi får ofte
Hvem betaler for ladingen i et borettslag?
Hver beboer betaler for sitt eget forbruk. Anlegget måler per ladepunkt, og betalingen går med kort, Vipps eller faktura. Styret får sanntidsrapporter og slipper å fordele en felles strømregning.
Betaler jeg nettleie for strømmen jeg lager selv?
Nei. Nettleie betaler du bare for strømmen du kjøper fra nettet. Strømmen du produserer og bruker selv er din.
Hvem søker om nettilknytning og støtte?
Vi håndterer søknad om dobbelmating hos netteier som del av leveransen, og hjelper med Enova-søknader.
Tåler taket mitt solceller?
Et skråtaksanlegg veier typisk 15–25 kg per kvadratmeter. De fleste norske tak er dimensjonert for langt mer. Vi vurderer alltid taket ved befaring.
Hvor lenge varer anlegget?
Panelene har 25–30 års effektgaranti, og inverteren 10–15 års garanti. Selve anlegget har en levetid på 25–30 år eller mer.
Hva om anlegget ikke har nok kapasitet?
Det er den vanligste flaskehalsen, og den vi ser på først. Ofte holder det å fordele effekten som allerede finnes, med lastbalansering: laderne deler på kapasiteten i stedet for å kreve full effekt samtidig. Er det ikke nok, søker vi netteier om økt kapasitet som del av leveransen.
Lurer du på hva taket deres kan produsere?
Book en gratis befaring, så får dere et konkret regnestykke å ta med til styret eller generalforsamlingen. Uten kostnad, uten forpliktelse.
Book gratis befaring